Privatøkonomi spiller en sentral rolle i livene våre og bør i større grad vektlegges som en del av undervisningen i grunnskolen. Den nye læreplanen gir politikerne en historisk sjanse til å bedre barnas økonomiske forståelse.

Skolevesenet utgjør en av samfunnets hjørnesteiner. Den gir barna et fundament for å lykkes senere i livet, med nødvendig kunnskap om alt fra kosthold til literatur og matematikk.

Skolen handler også om mer enn bare det å kunne regne ut tall eller stave ord på riktig måte. Den fostrer økt selvstendighet hos de yngste, og gir de tiltro til egne ferdigheter. For å benytte Trond Viggo Torgersens ord så handler det om at barna skal kunne “tenke sjæl og mene”. Målet er å forberede barna på det voksenlivet som venter, og gi de kunnskapene de trenger for å stå på egne bein.

I den anledning mener jeg det er et paradoks at vi ikke legger større ressurser i opplæring omkring privatøkonomiske tema som lån og sparing. Det spiller en så sentral rolle i livet til enhver av oss at det er noe som bør tillegges ekstra ressurser i skolevesenet.

Konsepter som tidsverdien av penger og rentes rente effekten kan virke fremmede blant de yngste. Det er likevel kritisk at de forstår dette fra en tidlig alder, og på den måten står bedre stilt til å ta riktige avgjørelser senere i livet.

Skjevfordeling av økonomisk kunnskap er et problem som bør tas på alvor. Det har over tid vært en oppfatning om at sparing, lån og renter er noe som hører til hjemme rundt middagsbordet. Problemet med denne tankegangen er at det privatøkonomiske kunnskapsnivået hos voksengenerasjonen er meget varierende.

Å overlate pengeoppdragelsen til hjemmet kan skape en skjevfordeling i kunnskap hos de unge. Barn av kunnskapsrike foreldre får et bedre utgangspunkt som ansvarlige for egen økonomi, mens barn av foreldre som kan mindre om emnet blir hengende etter.

Et skritt i riktig retning var utdanningsdirektoratets avgjørelse om å reversere de planlagte endringene i samfunnsfag. Grasrota i undervisningsmiljøet utrykte misnøye over at privatøkonomi ble fjernet som tema.

Høsten 2020 skal læreplanene endres i den norske skolen. Det foreløpige forslaget til endringer inkluderer også et større fokus på husholdningsøkonomi. Det er ennå ikke kjent hvor omfattende initiativet blir. Forhåpentligvis skal undervisningen inkludere temaer som budsjett, sparing og konsekvensene av å pådra seg kostbar gjeld over tid.

Regjeringens forslag til ny læreplan er i disse dager ute på høring. Håpet er nå at det ikke skjer ting i høringene som rokker ved de gode signalene vi har sett så langt.

For selv om mange er positive til planene, ikke minst en rekke lærere og forbrukerøkonomer, er det også sterke stemmer som har uttrykt skepsis til forslaget om ny lærerplan. Jeg håper at skepsisen ikke bunner ut i en motarbeidelse og en nedprioritering av privatøkonomi som et fag i skolen.

Initiativet “økonomiglede” har allerede gitt barn over hele landet en god innføring i hvordan de kan ta kontrollen over egen økonomi. Godt over 100 “økonomitrenere” har besøkt skoler over hele landet for å øke barnas forståelse av penger, lån og budsjettering.

Tilbakemeldingene fra elevene har vært svært gode, og flere uttrykker glede over å lære om temaet. Det er et flott initiativ som jeg håper kan videreføres.

Boligsparing og forbrukslån er to dagsaktuelle tema som illustrerer viktigheten av å fostre økt økonomisk forståelse blant de unge.

Med galopperende prisvekst og høyt krav til egenkapital er det blitt svært vanskelig for de unge å finansiere bolig av egen lomme. Derfor bør de undervises i metoder som gjør det enklere å få et fotfeste i boligmarkedet fra en tidlig alder.

Ta BSU konto som et eksempel. Her får man som ung (inntil fylte 33 år) et årlig skattefradrag på maks 5.000 kroner, med muligheten til å spare inntil 300.000 kroner. La oss derfor sørge for at de yngste hvertfall kjenner til og forstår hvilke muligheter som finnes med denne ordningen. Det inkluderer viktigheten av å spare penger over tid, og hvorfor de bør sette midler til side hver måned.

Veksten innen gjeld knyttet til forbrukslån og kredittkort er et annet eksempel. Vi vet at en stor andel av låntakerne er unge voksne, som vil slite med å betale tilbake pengene senere i livet. Denne typen gjeld kan bli en hemsko på privatøkonomien, som gjør det vanskeligere å etablere seg senere i livet.

Jeg frykter at mange unge søker om forbrukslån og kredittkort uten å være fullt inneforstått med hvilket ansvar og kostnader de pådrar seg. Rentene på slike lån kan fort ligge over 30 prosent, om ikke mer. Det er viktig at de fullt forstår tidsverdien av penger og hvor dyre disse produktene egentlig er.

Noen viktige nyanser som bør nevnes er at matematikkundervisning allerede gir barna et godt grunnlag for å forstå økonomi og tall. En mulig løsning er at privatøkonomi i større grad vektlegges som en del av den matematiske undervisningen. Fagstoffet bør i større grad tilpasses slik at det handler om lån, sparing og gjeld.

Det gjenstår å se hva som skjer når Regjeringen publiserer sin endelige plan. Jeg krysser fingrene og håper på det beste.